Arne var blitt så stormende forelsket i Kari at han var helt bortevekk. Han satt bare og tenkte på henne, klarte ikke samle tankene, og klarte ikke spise – satt bare og pirket i maten.
Faren til Arne sa til ham: – Nå må du ta mot til deg, gå til Kari og si hvordan det er fatt, at du sitter bare og pirker i maten fordi du tenker på henne.
Da strammer Arne seg opp, går hjem til Kari, ringer på døren, og når Kari kommer sier han blygt: – Du Kari, når jeg tenker på deg mister jeg matlysten…